I morgen den dag begynner jeg i ny jobb som fulltidsvikar i voksenopplæringen på Melbu. Her blir det nok å ta tak i, skal du se :) Jeg skal undervise i engelsk, naturfag og matematikk - og elevene mine vil alle ha svært variert grunnlag i alle fag, inkludert norsk. Dette blir en utfordring, men det er en utfordring jeg ser frem til.
Jeg sitter nå her og planlegger morgendagens undervisning i engelsk. Første timen blir jeg å bruke stort sett til kartlegging, egentlig, men en del av undervisningen blir jeg å bruke på god, klassisk glosepugging. I den sammenheng har jeg sett meg litt rundt etter noen gode nettbaserte løsninger som kan hjelpe meg å gjøre ting litt lettere. 1001 Spill har en del småspill som elevene kan bruke til øving, men de er i liten grad justerbare etter nivå og dermed har de begrenset brukbarhet i selve undervisningen. Aschehoug har en fin liten sak som heter "Glosetyggeren", hvor du som lærer kan definere egne ordlister. Denne blir nok ganske nyttig, men jeg mener liksom den mangler noe. Den er på en måte litt...kjedelig?
Jeg har en liten plan om å lage en HTML/CSS/Javascript-basert utgave av et slikt program med noen ekstra "bells and whistles":
Enkelt poengsystem med skjulte bonuser og medaljer
Automatisk nivåinndeling for å holde riktig individuell progresjon
Jeg vil ikke ha et scoreboard, men heller en "rekordtavle" hvor de beste resultatene i forskjellige kategorier listes.
Raskeste løsningstid på nivå X
"Først ferdig", nivå X
Beste progresjon fra nivå Y til nivå X
Minst feil
Pugget mest / flest forsøk
Mest riktig
Høyeste prosent riktig
Flest riktige svar på bonusspørsmål
etc...
Både gloser og spørsmålsform
Variasjon på om man spør etter engelsk oversetting av norsk ord eller omvendt
Bonusspørsmål av typen "Hi, what's your name?" hvor svaret er opp til eleven og det blir lærer som poengsetter svarene i etterkant
Hvis dere har flere forslag, kom med dem :)
Jeg blir også å anbefale noen ordinære engelskspråklige dataspill, da helst av typen hvor man aktivt må bruke språket for å komme seg videre i spillet. Av nye spill melder Deus Ex: Human Revolution og Mass Effect seg som gode alternativer. Enkelte av elevene vil i størst mulig grad unngå å bruke penger på slike ting, så jeg vil forsøke å finne noen gode gratisalternativer til disse. Hvis noen har forslag, ikke nøl med å si fra - jeg har satt i gang letingen :)
Denne videoen ble nevnt i forrige innlegg om hva vi som lærere kan lære av dataspillbransjen. Alle lærere bør se gjennom denne.
Advarsel: Extra Credits har en spesiell fortellerstil. De snakker svært fort. Fordelen her er at det er en video; du kan spole frem og tilbake for å få med deg ting du gikk glipp av. Aller helst, se hele videoen flere ganger.
Knapt noen industri i verden har gjort så mye forskning på området motivasjon og læring som spillbransjen. Ingen vil spille spill som ikke motiverer til videre spilling, så spillbransjen er helt avhengig av god kunnskap og applikasjon av den for å tjene penger.
Tenk så på hva de får til; barn, ungdom og voksne bruker timesvis foran dataskjermen (eller TV-skjermen) med tastatur, mus og/eller annen kontroller, og i løpet av de timene de sitter der tar de inn informasjon på løpende bånd mens de samtidig driver kinetisk trening (blir bedre på "point-and-shoot", for eksempel). Javel, det meste av denne lærdommen man får inn via spill er totalt irrelevant i forhold til det man lærer i skolen. Men det er like fullt lærdom, og det er lærdom folk betaler penger for å kaste bort tid på! Hva er det dataspill gjør riktig som vi ikke får til i skolen?
Svaret er langt og komplisert, men jeg tenkte jeg skulle ta for meg et veldig spesifikt aspekt ved det hele - nemlig vurdering. Her er en brannfakkel; karaktersystemet er grunnleggende demotiverende, spesielt på unge mennesker. Tenk på dette - det absolutt beste progresjonsløp man kan ønske seg innenfor et fag vil bety at man starter på en sekser og ender opp med en sekser. Du får unnskylde meg, men jeg har problemer med å se hvor progresjonen ligger - eller, for å være mer spesifikk, jeg ser ingen *indikasjon* på progresjon. Du starter på topp og slutter på topp. Dagens ungdom er vant med en helt annen mekanikk.
Nesten alle ungdommer i dag har spilt eller spiller dataspill. Jeg mener det er viktig for lærere å forstå hva som ligger bak, hva som er grunnen til at spill er så tiltalende - psykologien bak motivasjonen er vel nettopp det pedagogikk handler om, egentlig? Det spillene gjør forskjellig fra skolen er for det første et helt annet vurderingssystem; i spill er vurderingen gjerne progressivt belønnende og integrert med ferdighetsvurderingen; spillere får tildelt poeng når de får til spesifikke ting i spillet og poengsummen er stort sett alltid økende (positiv forsterkning), gjerne også nivåinndelt på en måte som forteller spilleren hvor han "ligger an" i terrenget ferdighetsmessig. Umiddelbar respons er også viktig; spilleren får vite med en gang når han tjener nye poeng, noe som gir en form for mestringsfølelse som virker svært motiverende.
Selvfølgelig skjønner jeg at å få dette til med én lærer på 20 elever kan være vanskelig. Men er det egentlig umulig? Jeg tror ikke det. Med IKT-systemer kan vi legge et "virtuelt lag" oppå undervisningen som kan gi mye av den samme effekten som spillmekanikk. La meg skissere et scenario:
Klasse 10X møter på skolen på morgenkvisten. Kontaktlærer tar oppropet høyt i klassen. Når turen kommer til Ola Nordgutt ser læreren at gutten har nådd en milepæl; han har vært tidsnok på skolen i en hel måned i strekk. 10 poeng! På slutten av oppropet regnes klassens samlede oppmøtepoengsum ut, og det viser seg at de har nådd 200 poeng. Læreren sier at da spanderes det is på hele klassen i storefri, og klassen jubler.
Litt senere skal klassen gå gjennom leksene fra i går. Poeng deles ut for fullførte lekser. I dag har alle elevene gjort leksene, og dermed blir det bonuspoeng på hele klassen! Bare noen få poeng mer nå, så blir det én dags leksefritak.
På slutten av dagen skal lærer dele ut prøvene fra forrige fredag. Stort sett gode resultater over hele fjøla. Arne og Siri fikk begge 100 poeng - det gir fem bonuspoeng til hele klassen. I tillegg kom snittet over 75 poeng, og det betyr fem bonuspoeng til! Siri nærmer seg 2000 poeng, noe som vil utløse en 10-poengsbonus for hele klassen. Det vil sannsynligvis føre klassen opp på et snitt på over 1500 og når det skjer blir det klassetur.
På slutten av året sitter kontaktlærer med karakterbøkene og en god del arbeid foran seg. Likevel vet læreren at det er mindre arbeid enn før; nå kan han gå inn på klassens nettside for å se på poengsummene for hver enkelt elev. Alle poengene er delt inn i kategorier; norsk, engelsk, naturfag, matte osv. Å regne om disse poengsummene til karakterer er en smal sak, fordi man på forhånd har delt inn de forskjellige karakternivåene i poengsummer. I tillegg til disse er det underkategorier som kun læreren ser; her ser man i hvilke deler av faget eleven har fått tildelt poeng og hvor mange poeng. Det gjør det lettere for læreren å gi en god detaljert vurdering av eleven i hvert enkelt fag.
------
Høres det greit ut? Kanskje litt komplisert, men jeg er ganske sikker på at det faktisk kan bli mindre arbeid for læreren ut av det samtidig som det blir mer læring for hver enkelt elev. Et system som dette gir mange muligheter, blant annet for stimulering til økt samhold og samarbeid (de kollektive bonusene jeg nevner).
Det kan også være lurt å legge inn "skjulte bonuser" innimellom; ekstrapoeng som gis når en elev funner ut av noe læreren enten har definert på forhånd uten å fortelle klassen om det eller noe selv læreren blir "tatt på senga" av. Dette stimulerer til utforsking av fag utenfor skopet til læreplanen og den oppsatte undervisningen, og er et vanlig triks spillbransjen bruker for å motivere spillerne.
Som avslutning gir jeg dere denne videoen:
Extra Credits har tidligere laget en video som spesifikt gikk ut på "Gamifying Education", men denne videoen har siden forsvunnet fra nettet grunnet en konflikt mellom Extra Credits og The Escapist Magazine. Det er synd, for denne var helt fantastisk.
EDIT: Gamifying Education har dukket opp igjen på Penny Arcade TV! Fantastisk video jeg mener alle lærere bør se. Jeg vil poste denne i en egen bloggpost i tillegg til her. http://penny-arcade.com/patv/episode/gamifying-education
Da jeg selv var elev i matematikk på grunnskolen, hadde jeg et problem. Dette problemet ser jeg i ettertid på som ganske alvorlig, men mens det stod på var det for meg mer en styrke enn noe annet. Mitt problem var rett og slett at jeg var for god i hoderegning. Eller for å være mer spesifikk; jeg var så god i hoderegning at jeg aldri så noe poeng i å lære meg oppsett av mattestykker. Det var heller ingen som på skikkelig vis klarte å overbevise meg om at det faktisk var noe poeng i å lære meg utregningen. Jeg "cruiset" gjennom matematikken nesten uten feil, men fikk selvfølgelig mye trekk for manglende utregning. Karaktertrekk fikk jeg først på ungdomsskolen, og da var det for sent - i den tiden er ikke ungdommen spesielt flink til å tenke rasjonelt, så der jeg kanskje burde tenkt "jeg bør gjøre utregningen slik at jeg får bedre karakter" tenkte jeg heller "jeg vet jeg har rett, og vil ikke bøye av for fascistiske lærere". Høres det kjent ut?
Nå jobber jeg jo som lærer selv, og dette er en tankegang jeg kjenner igjen i mange av elevene mine. Etterhvert har jeg også begynt å danne en oppfatning av hva jeg tror er problemet, og hvordan det kan løses. Min idé går ut på at vi mangler en uhyre viktig komponent i matematikkundervisningen på dette nivået - nemlig visualisering.
Det jeg mener med visualisering er metoder og teknikker for å vise, ikke fortelle, hva elevene faktisk holder på med og skal holde på med i matematikken. Den klassiske matteundervisningen foregår på tavle, med en lærer som skriver stykke etter stykke og kanskje får frem en elev fra tid til annen for å gjøre utregningen. Nå til dags bruker en del lærere også hjelpemiddel slik som den etterhvert så populære tall-linjen, og dette er jo vel og bra - men er det nok? Jeg mener at det ikke er det. Det er et viktig steg på veien, og vi skal ikke gå bort fra tall-linjen, men vi trenger noe mer. Her er det IKT kommer inn. Det IKT tilbyr oss er enkle verktøy for å gjøre stoff mer tilgjengelig. Det er på mange vis selve grunnmuren i IKT. Av disse verktøyene er internett kanskje det mest anvendelige. Vi må bare huske å benytte oss av det.
For vel et år siden kom jeg over en videosnutt av en mattelærer fra New York som fortalte om noen eksperimenter han hadde gjort i sine klasserom. Bare det at det er mulig for lærere fra hele verden å dele sine erfaringer og tanker med andre lærere er jo egentlig helt fantastisk - men det som er enda mer fantastisk er det denne mattelæreren sier. Her er videoen:
Du har helt rett; det er ikke mye snakk om IKT i den TED Talk'en. Dan Meyer. Og ja, den går i hovedsak inn på den amerikanske skolen. Like fullt er det viktig å ta inn over seg det han faktisk sier, de idéene han presenterer - for i stor grad er undervisningen lik i USA og Norge. Videre, det som gjør at jeg inkluderer denne videoen her - på en IKT & Læring-blogg - er at den illustrerer hvorfor IKT er så viktig for lærere. Uten internett ville tankene til Dan Meyer neppe kommet mye lenger enn hans publikum på den aktuelle TED-konferansen.
Kanskje jeg bør koble dette mer direkte til matematikken. Jeg er en stor tilhenger av å ikke finne opp hjulet på nytt; der det finnes et behov, finnes det sannsynligvis en løsning. Det første man skal gjøre i en innovasjonsprosess er å finne ut om det man prøver å "finne opp" faktisk allerede finnes. Når det kommer til matematikk og IKT har vi nærmest et luksusproblem; det finnes en masse løsninger for forskjellige problemområder. Mitt favoritteksempel er Khan Academy, en nettside som tilbyr en nærmest fullstendig infrastruktur for matematikkundervisning i skolen. Her er videosnutter med instruksjoner for hvordan man skal regne forskjellige mattestykker, et spill-lignende system for øvelser innen forskjellige emner (Basic Addition, Basic Subtraction osv), og en fantastisk "back-end" for lærere som hjelper oss å få oversikt over hvor elevene våre ligger i landskapet. Her er en liten filmsnutt som viser dette:
Fantastisk programvare, tilgjengelig gratis på internett for alle. Et problem for lærere i den norske skolen er selvfølgelig at Khan Academy er engelskspråklig. Personlig mener jeg at den norske regjeringen bør ta kontakt med Khan Academy for å få istand et samarbeid hvor vi ender opp med en oversatt versjon av nettsiden. Likevel har jeg funnet ut at med litt guiding klarer elevene seg fint gjennom dette
Jeg har brukt Khan Academy selv i undervisningssituasjon. Jeg hadde i fjor en elev på førsteklassenivå med en god matematisk hjerne som dessverre sliter med en del atferdsproblemer. I samarbeid med kontaktlærer hadde vi en avtale på at hvis han ble for vanskelig å ha med å gjøre i klasserommet kunne jeg ta ham ut på et grupperom med en bærbar datamaskin, og der satte vi oss ned med Khan Academy. Gutten elsket det; her var det umiddelbar respons, et progressivt belønningssystem og ikke minst *noe forskjellig* fra den ordinære undervisningen.
Samtidig som jeg er en stor tilhenger av å bruke eksisterende løsninger mener jeg også det er viktig for en lærer å ha evnen til å ta ting i bruk på en ny måte for å løse spesifikke problemer de kommer over i klasserommet. Eksemplet jeg skal ta for meg her tar utgangspunkt i en elev på småtrinnet som ikke klarer å forstå regning med flersifrede tall.
Vi kommer tilbake til visualisering; det eleven ikke får til er å visuelt representere hva som foregår når man regner med flersifrede tall. Lærerens problem da er å finne ut hvordan man enkelt kan visualisere dette på en måte som aller helst ikke bare hjelper denne spesifikke eleven, men også kan være til hjelp for andre. Merk at selv om tall-linjen vil kunne fungere her, vil den kun fungere på en slik måte at den illustrerer *hvordan* man skal regne - ikke *hvorfor*! Vi behøver altså en annen form for illustrasjon. Dette kan gjøres med LEGO! Enkeltblokker er enkeltsifre, med en gang du kommer opp i to sifre lager du søyler á 10 blokker. Ungene vil finne det fornuftig og lettfattelig. Et problem her er at ikke alle skoler har LEGO tilgjengelig (fy!), men da reddes vi av internett. Se her! Flotte greier. Man kan selvfølgelig også bruke vanlig bildebehandlingsprogramvare for å oppnå bortimot samme effekt, men man mister da litt av den realitetstilnærmingen man får gjennom å bruke elementer fra barnas egen hverdag.
Mye å tenke på. For å bruke et godt norsk ord (*kremt*) tror jeg at jeg kanskje ble litt "rambling" helt på slutten, men jeg håper poenget kom gjennom; ikke være redd for å ta i bruk datamaskinen i matematikkundervisningen. Ja, det er en svær kalkulator og ungene kan "jukse" med den - men det poenget kan man fjerne helt hvis man legger opp undervisningen deretter. Vi må bort fra tanken om at skolen skal være en separat sfære fra resten av barnas virkelighet; blir vi for virkelighetsfjerne mister barna interessen for skolen, og alt arbeidet vi lærere legger i det blir til ingen nytte.
Har dere noen tanker, del dem gjerne i kommentarfeltet :)
Det får en si - det er bra lenge siden sist jeg brukte Blogspot / Blogger! Husker jeg hadde en aktiv Blogspotkonto for en del år siden, men jeg glemte liksom alltid av å poste nytt der så den ble slettet på grunn av inaktivitet etterhvert. I årene siden det har jeg stort sett holdt mine ytringer begrenset til diverse forum, kommentarfelt på nettaviser (har gått nedenom og hjem med dem, stort sett, men jeg holder fortsatt på), IRC og sosiale medier slik som Facebook og Twitter. Jeg har også hatt en engelskspråklig blogg gående på MySpace, den har jeg brukt til å lufte mine fiksjonskonsepter med omverdenen. Kanskje verdt å sjekke ut?
Men nå er jeg altså her igjen. Det ser ut til at det er en obligatorisk del av IKT og Læring 1 - en 30stp modul jeg for tiden gjennomfører desentralisert. Etter å ha jobbet i over et år som vikarlærer i grunnskolen fant jeg ut at det kanskje var en idé å relatere mine fem år ved Høgskolen i Narvik som student innen data og multimedia til det jeg faktisk holder på med; IKT og Læring passer meg fint i så måte.
Neste innlegg kommer senere i dag. Det vil handle om bruk av IKT i matteundervisning; et emne jeg har litt erfaring med.
