Matematikk og IKT

Da jeg selv var elev i matematikk på grunnskolen, hadde jeg et problem. Dette problemet ser jeg i ettertid på som ganske alvorlig, men mens det stod på var det for meg mer en styrke enn noe annet. Mitt problem var rett og slett at jeg var for god i hoderegning. Eller for å være mer spesifikk; jeg var så god i hoderegning at jeg aldri så noe poeng i å lære meg oppsett av mattestykker. Det var heller ingen som på skikkelig vis klarte å overbevise meg om at det faktisk var noe poeng i å lære meg utregningen. Jeg "cruiset" gjennom matematikken nesten uten feil, men fikk selvfølgelig mye trekk for manglende utregning. Karaktertrekk fikk jeg først på ungdomsskolen, og da var det for sent - i den tiden er ikke ungdommen spesielt flink til å tenke rasjonelt, så der jeg kanskje burde tenkt "jeg bør gjøre utregningen slik at jeg får bedre karakter" tenkte jeg heller "jeg vet jeg har rett, og vil ikke bøye av for fascistiske lærere". Høres det kjent ut?

Nå jobber jeg jo som lærer selv, og dette er en tankegang jeg kjenner igjen i mange av elevene mine. Etterhvert har jeg også begynt å danne en oppfatning av hva jeg tror er problemet, og hvordan det kan løses. Min idé går ut på at vi mangler en uhyre viktig komponent i matematikkundervisningen på dette nivået - nemlig visualisering.

Det jeg mener med visualisering er metoder og teknikker for å vise, ikke fortelle, hva elevene faktisk holder på med og skal holde på med i matematikken. Den klassiske matteundervisningen foregår på tavle, med en lærer som skriver stykke etter stykke og kanskje får frem en elev fra tid til annen for å gjøre utregningen. Nå til dags bruker en del lærere også hjelpemiddel slik som den etterhvert så populære tall-linjen, og dette er jo vel og bra - men er det nok? Jeg mener at det ikke er det. Det er et viktig steg på veien, og vi skal ikke gå bort fra tall-linjen, men vi trenger noe mer. Her er det IKT kommer inn. Det IKT tilbyr oss er enkle verktøy for å gjøre stoff mer tilgjengelig. Det er på mange vis selve grunnmuren i IKT. Av disse verktøyene er internett kanskje det mest anvendelige. Vi må bare huske å benytte oss av det.

For vel et år siden kom jeg over en videosnutt av en mattelærer fra New York som fortalte om noen eksperimenter han hadde gjort i sine klasserom. Bare det at det er mulig for lærere fra hele verden å dele sine erfaringer og tanker med andre lærere er jo egentlig helt fantastisk - men det som er enda mer fantastisk er det denne mattelæreren sier. Her er videoen:

Du har helt rett; det er ikke mye snakk om IKT i den TED Talk'en. Dan Meyer. Og ja, den går i hovedsak inn på den amerikanske skolen. Like fullt er det viktig å ta inn over seg det han faktisk sier, de idéene han presenterer - for i stor grad er undervisningen lik i USA og Norge. Videre, det som gjør at jeg inkluderer denne videoen her - på en IKT & Læring-blogg - er at den illustrerer hvorfor IKT er så viktig for lærere. Uten internett ville tankene til Dan Meyer neppe kommet mye lenger enn hans publikum på den aktuelle TED-konferansen.

Kanskje jeg bør koble dette mer direkte til matematikken. Jeg er en stor tilhenger av å ikke finne opp hjulet på nytt; der det finnes et behov, finnes det sannsynligvis en løsning. Det første man skal gjøre i en innovasjonsprosess er å finne ut om det man prøver å "finne opp" faktisk allerede finnes. Når det kommer til matematikk og IKT har vi nærmest et luksusproblem; det finnes en masse løsninger for forskjellige problemområder. Mitt favoritteksempel er Khan Academy, en nettside som tilbyr en nærmest fullstendig infrastruktur for matematikkundervisning i skolen. Her er videosnutter med instruksjoner for hvordan man skal regne forskjellige mattestykker, et spill-lignende system for øvelser innen forskjellige emner (Basic Addition, Basic Subtraction osv), og en fantastisk "back-end" for lærere som hjelper oss å få oversikt over hvor elevene våre ligger i landskapet. Her er en liten filmsnutt som viser dette:

Fantastisk programvare, tilgjengelig gratis på internett for alle. Et problem for lærere i den norske skolen er selvfølgelig at Khan Academy er engelskspråklig. Personlig mener jeg at den norske regjeringen bør ta kontakt med Khan Academy for å få istand et samarbeid hvor vi ender opp med en oversatt versjon av nettsiden. Likevel har jeg funnet ut at med litt guiding klarer elevene seg fint gjennom dette

Jeg har brukt Khan Academy selv i undervisningssituasjon. Jeg hadde i fjor en elev på førsteklassenivå med en god matematisk hjerne som dessverre sliter med en del atferdsproblemer. I samarbeid med kontaktlærer hadde vi en avtale på at hvis han ble for vanskelig å ha med å gjøre i klasserommet kunne jeg ta ham ut på et grupperom med en bærbar datamaskin, og der satte vi oss ned med Khan Academy. Gutten elsket det; her var det umiddelbar respons, et progressivt belønningssystem og ikke minst *noe forskjellig* fra den ordinære undervisningen.

Samtidig som jeg er en stor tilhenger av å bruke eksisterende løsninger mener jeg også det er viktig for en lærer å ha evnen til å ta ting i bruk på en ny måte for å løse spesifikke problemer de kommer over i klasserommet. Eksemplet jeg skal ta for meg her tar utgangspunkt i en elev på småtrinnet som ikke klarer å forstå regning med flersifrede tall.

Vi kommer tilbake til visualisering; det eleven ikke får til er å visuelt representere hva som foregår når man regner med flersifrede tall. Lærerens problem da er å finne ut hvordan man enkelt kan visualisere dette på en måte som aller helst ikke bare hjelper denne spesifikke eleven, men også kan være til hjelp for andre. Merk at selv om tall-linjen vil kunne fungere her, vil den kun fungere på en slik måte at den illustrerer *hvordan* man skal regne - ikke *hvorfor*! Vi behøver altså en annen form for illustrasjon. Dette kan gjøres med LEGO! Enkeltblokker er enkeltsifre, med en gang du kommer opp i to sifre lager du søyler á 10 blokker. Ungene vil finne det fornuftig og lettfattelig. Et problem her er at ikke alle skoler har LEGO tilgjengelig (fy!), men da reddes vi av internett. Se her! Flotte greier. Man kan selvfølgelig også bruke vanlig bildebehandlingsprogramvare for å oppnå bortimot samme effekt, men man mister da litt av den realitetstilnærmingen man får gjennom å bruke elementer fra barnas egen hverdag.

Mye å tenke på. For å bruke et godt norsk ord (*kremt*) tror jeg at jeg kanskje ble litt "rambling" helt på slutten, men jeg håper poenget kom gjennom; ikke være redd for å ta i bruk datamaskinen i matematikkundervisningen. Ja, det er en svær kalkulator og ungene kan "jukse" med den - men det poenget kan man fjerne helt hvis man legger opp undervisningen deretter. Vi må bort fra tanken om at skolen skal være en separat sfære fra resten av barnas virkelighet; blir vi for virkelighetsfjerne mister barna interessen for skolen, og alt arbeidet vi lærere legger i det blir til ingen nytte.

Har dere noen tanker, del dem gjerne i kommentarfeltet :)