Konseptet er stikk i strid med omtrent alt vi som lærere er opplært i. Lærere vet at vi må følge læreplaner, vi må sørge for at barna holder følge med skolens samlebånd og vi må passe på at barn som "faller av" blir plukket opp av systemet og kan tilbakeføres gjennom spesielle undervisningsordninger som ILK (Intensivt LeseKurs) og MILK (Matte-ILK). Sudbury Valley tar læreplanen din og river den i filler, den fjerner samlebåndet, den fjerner klasseinndelingen og den fjerner faktisk hele den pedagogiske administrasjonen når de først er i gang. Med andre ord, de gjør alt "feil". Men hvordan klarer de da å få så gode resultater ved endt skolegang?
Skolen er et av de første og per nå mest kjente eksemplene av det som på engelsk kalles "the unschooling movement". Basis for dette konseptet er rett og slett tanken om at vi som lærere ikke kan lære barna noen ting som helst; barna må lære seg selv. Akkurat denne idéen har for så vidt lenge hatt bred aksept i pedagogiske kretser og den har manifestert seg i skolen gjennom tankegangen om at vi om lærere må fungere som "guider" for elevenes egne læringsprosess. Unschooling, og Sudbury Valley, mener det ikke strekker seg langt nok - og personlig er jeg ikke langt unna å si meg enig i det.
Albert Einstein sa det så fint - det er et mirakel at nysgjerrigheten overlever formell skolegang. Skolen i dag er basert på tvang fremfor lyst. Selv om Sudbury Valley kanskje drar ting vel langt i den andre retningen (gjør de egentlig det?), så tror jeg det må finnes enighet om at en skole som baseres mer på lyst enn på tvang vil ha et langt bedre læringsmiljø enn det vi ser i dagens tradisjonelle skole. Så blir kanskje spørsmålet mer om hvilken grad av frihet elevene skal gis til å stake sin egen kurs?
Spennende. Og utrolig at man får til en slik skole hvor man kan teste ut i ekstrem grad hvordan det vil bli om ungene får bestemme selv hva de vil lære. Har tenkt litt på det samme selv, om hvis unger fikk velge fra tidlig av hva de hadde lyst til å lære, kanskje man ville få mer selvstendige, fornøyde folk som er bedre på det de gjør fordi de har valgt bort det de mener er irrelevant for seg selv, og dermed har kunnet fokusere mer på det de er interessert i. På den andre side, hva med unger som kun har lyst til å, la oss si, spille mariocart. Ikke helt heldig? Eller en unge som ikke gidder å lære seg å lese? Tror en del på denne idéen, men tror også det må en viss styring til ovenfra, ellers tror jeg det fort kan være bjørnetjenester ute og går.
SvarSlettNoe av det første vi lærte da jeg begynte på lærerskolen var: Pedagog=den som viser vei, og det jeg har erfart som lærer at du lærer ingen dersom de ikke selv vil lære. Vi som pedagoger kan nok mene at elevene lærer når de egentlig kopierer... Synes tanken er svært interessant, men en må nok ha stor selvtillit som foreldre om en sender barna på en slik skole, siden det krysser alt vi tenker og mener når det gjelder "vanlig" skole.
SvarSlettMen jeg har tro på at elevene i større grad bør kjenne på behovet for hva de trenger av ferdigheter og kunnskap.
Så lurer jeg på, hva skjer med en elev som aldri eller i liten grad ber lærereren om hjelp?
Og det hadde vært utrolig spennende å se hvordan skolen var organisert...